Mating

Fuglehjelpen

Fuglebeskyttelsen

Hva spiser fuglene?

Fuglehjelpen anbefaler at man mater fuglene hele året. Dette gjør at de holder seg friske og står sterkere stilt til livets utfordringer gjennom alle sesonger. Det vil også styrke avkommet deres. Mange er av den oppfatning at fugler må "lære seg å finne mat selv" når våren kommer, men dette er noe fuglene gjør uansett. En fugl kan ha over 20 forskjellige plasser der den søker regelmessig etter mat, i tillegg til tilfeldige matkilder. Det er ingen fare for at den bli "bortskjemt". Tvert imot, ekstra mating fra oss mennesker vil alltid være en fordel for fuglen. Når en trekkfugl kommer tilbake til nordlige trakter i mai, kan den være så sulten og utmattet at en "dårlig vår" kan ta knekken på den. Da vil et fuglebrett med frø være redningen. I sommerperioden skal unger mates, og en fylt frødispenser letter arbeidet. Sensommer og tidlig høst er absolutt tiden for å la fuglene få legge på seg til vinteren. Og i vintermånedene er mating helt nødvendig. Fugler dør av mangel på mat hver vinter, enten av sult eller frost pga dårlig almenntilstand. Ønsker du kun å mate i vinterhalvåret, kan du mate fra begynnelsen av oktober til slutten av mai.

Fuglehjelpen anbefaler at alle fuglearter får mat - ikke bare brettfuglene. Skjærer, kråker, måker og duer trenger også mat for å holde seg friske og fri fra sykdommer. Vi ønsker et bredt artsmangfold, og alle fuglene har sin rolle i det store bildet. Selv om fugler i tider med smalhans er mindre kresne enn normalt, så krever et rikt fugleliv et variert utvalg av fôr. Hver art har sine foretrukne fôremner.

 

Så hva kan vi tilby dem?

 

GROVT BRØD

Serveres i smuler eller små biter. Godt egnet til kråker, skjærer, duer, måker og ender. Disse fuglene regnes som "altetere", og forsyner seg av et variert matfat.

 

 

FRØBLANDINGER

Under betegnelsen villfuglblandinger e.l. tilbys forskjellige frøblandinger i handelen.

Frøblandingen kan betegnes som basisfôret.

 

 

RENE FRØSORTER

Vil man skjemme bort fuglene ytterligere, fôrer man med rene frøsorter, typisk i dispensere.

Mest brukt er solsikkefrø, som en lang rekke arter foretrekker.

Enkelte arter kommer kun regelmessig om det tilbys solsikke konstant.

Flere arter syntes godt om forskjellige former for hirse. Det er morsomt og lærerikt å ha et antall fôrdispensere med hver sin frøsort og se hva de enkelte foretrekker.

 

 

FETT

Om vinteren er mange arter glade for å få fett.

Tidligere anbrakte man gjerne et stort stykke med okse eller fåretalg i et tre.

Dette er utmerket fuglemat, men vanskelig å skaffe i dag.

Svinespekk kan erstatte dette, men fuglene synes åpenbart mindre om dette enn okse eller fåretalg.

 

 

NØTTER

Mange av hagens fugler liker nøtter av alle slag.

Det enkleste er og kjøpe de ferdige nylonstrømpene med jordnøtter.

 

 

FETT/NØTTER

Kombinasjonen med diverse former av nøtter og fett er også godt likt av mange fugler.

Dette ser vi når vi tilbyr de såkalte MEISEBOLLENE i nylonnett.

Disse finnes i store og små varianter.

Hvis man foretrekker å fôre med de små, må de festes skikkelig.

Ekorn og nøtteskriker kan ta hele bollen med seg når de besøker fôrbrettet.

Meisbollene som selges i zoobutikkene inneholder valset og knust havre og hvete, oksetalg, solsikke, oljeholdige frø og jordnøttkjerner. I en riktig kald vinter kan det hende at man bør hjelpe til ved å knuse meisebollene i små biter.

 

 

FRUKT

Har man besøk av mye trost på fôrplassen kan man godt fôre med frukt som begynner å visne eller er stygg i skallet.

Epler og pærer er de mest ettertraktede frukttypene. Det er morsomt å betrakte at fuglene foretrekker usprøytet frukt.

 

 

 

IKKE fôr fuglene med ukokt ris! Se plansjen under for spesifikasjoner.

 

 

 

Art

Forekomts på fôrplassen

Frøblanding

Korn

Solsikker

Nøtter

Frukt

Meisebolle

/talg

 

Bemerkninger

1

Nøtteskrike

Alminnelig

X

X

X

X

X

X

 

Hamstrer

2

Stær

Ganske sjelden

X

X

X

X

X

X

 

Overvintrer noen steder i Sør-Norge

3

Gråspurv

Meget alminnelig

X

X

X

 

 

X

 

Mest i tettbebyggelse

4

Pilfink

Meget alminnelig

X

X

X

 

 

X

 

 

5

Dompap

Alminnelig

 

?

X

 

 

 

 

 

6

Gråsisik

Ganske sjelden

X

 

 

 

 

X

 

Enkelte overvintrer

7

Stilits

Sjelden

X

X

 

 

 

X

 

Overvintrer noen steder i Sør-Norge

8

Grønnsisik

Ganske sjelden

X

 

 

X

 

X

 

De fleste reiser i oktober /november

9

Grønnfink

Ganske alminnelig

X

X

X

X

 

X

 

Mange overvintrer

10

Bokfink

Alminnelig om våren

X

X

 

 

 

X

 

Noen overvintrer

11

Gulspurv

Alminnelig

X

X

 

 

 

 

 

 

12

Spettmeis

Alminnelig i Sør-Norge

X

 

X

X

 

X

 

Hamstrer

13

Kjøttmeis

Meget alminnelig

X

 

X

X

X

X

 

 

14

Blåmeis

Meget alminnelig

X

 

X

X

X

X

 

 

15

Toppmeis

Ganske alminnelig

X

 

X

X

 

X

 

 

16

Svartmeis

Ganske sjelden

 

 

 

 

 

X

 

 

17

Løvmeis

Ganske alminnelig

X

 

X

 

 

X

 

 

18

Granmeis

Alminnelig

X

 

X

 

 

X

 

 

29

Svarttrost

Ganske alminnelig

X

 

 

 

X

X

 

Noen overvintrer i Sør-Norge

20

Rødstrupe

Ganske sjelden

X

 

 

 

 

X

 

Enkelte overvintrer i Sør-Norge

21

Sidesvans

Ganske sjelden

 

 

 

 

X

 

 

Invasjonsfugl, spiser gjerne rognebær

22

Dvergspett

Ganske sjelden

 

 

 

X

 

X

 

 

23

Flaggspett

Ganske sjelden

 

 

 

X

 

X

 

 

24

Grønnspett

Ganske sjelden

 

 

 

X

 

X

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Postadresse: Postboks 68, 1501 Moss. Org. nr: 983 235 735 Telefon: 91 16 57 89 Postgiro: 0540 025 1020 Bankgiro: 1503 07 26852

 

Copyright Fuglehjelpen 2014