Fuglehjelpen
Fuglebeskyttelsen
Hva gjør Fuglehjelpen?
Fuglehjelpen er en idealistisk organisasjon med fokus på vern av fugl, og består av frivillige bidragsytere. Kompetanseområdene strekker seg fra praktisk rådgivning på telefon, henting av skadet fugl, levering til veterinær, rehabilitering samt ringmerking. Fuglehjelpen er også kyndige i behandling av katastroferammet fugl (oljeskader - fuglevasking etter svensk modell) og human bestandsregulering av byduer (duetårn). Fuglehjelpen overvåker de biotopiske forholdene til fugl og ikke minst, driver holdningsskapende arbeid.
Fuglehjelpen er en av landets eldste hjelpeorganisasjoner for fugl, og som andre dyrevernsorganisasjoner, driver de uten offentlig støtte. Fuglehjelpen er derfor stadig på utkikk etter nye medlemmer og støttespillere.
Fuglehjelpens historie
Fuglehjelpen ble startet i 1999 av fugleentusiast Pelle Wickstrøm, med bakgrunn i Byfuglens Interessegruppe fra 1989. Fra Sverige hadde han med seg impulser fra KFVs Riksförbund (Katastrohjälp – Foglar och Vilt) og Fågelcentralen, organ for rehabilitering av skadet vilt og fugl. Ideen var å kunne tilby et lignede hjelpeapparat for fugl i Norge, hvor det ikke eksisterte noe slikt.
De første årene hadde Wickstrøm et nært samarbeid med veterinær (Dr. Scient) og fugleentusiast Lars Moe ved Veterinærhøgskolen i Oslo om uvikling av fuglekirurgi (operasjon av vinger og ben, samt proteseutvikling). Prosjektet ble en del av undervisningen ved høyskolen, men på lik linje med andre offentlig instanser utøves ikke praktisk fuglehjelp idag.
På slutten av 90-tallet samarbeidet Fuglehjelpen med Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor skadde fugler kunne rehabiliteres som en del av biologiundervisningen på instituttets eget område på Blindern. Utendørsavdelingen ble lagt ned i begynnelsen av 2000-tallet og Fuglehjelpen etablerte i kjølevannet av dette sine egne rehabiliteringssteder i samarbeide med frivillige fuglehjelpere og veterinærer.
I 1996 ble duetårnene innført til Norge, et tiltak inspirert fra andre storbyer i Europa for human bestandsregulering av byduer. Tårnene ble innført og drives den dag i dag av Fuglehjelpen. Kunder har vært Jernbaneverket, Gardermoen Lufthavn, Oslo Sporveier, Norsk Hydro, Oslo Kommune og andre aktører med behov for bestandsregulering.
I 2007 møtte Fuglehjelpen uventet motstand i Dyrevernsnemda, en sak som etter grundig gjennomgang endte med at Fuglehjelpen ble frikjent på alle punkter.
Wickstrøm har drevet uavbrutt fuglehjelp i over 30 år, og sitter på lang erfaring og uvurderlig kompetanse innen fugl, adferd, biotopi og norske forhold.
Fuglehjelpen i dag
Fuglehjelpen er fortsatt en av få organisasjoner i Norge som tilbyr hjelp til skadet fugl. I perioder med stor pågang er behovet for større kapasitet tilstede. Organisasjones frivillige gjør en kjempeinnsats, men uten tilstrekkelige midler har man ikke kapasitet til å ta hånd om alle tilfellene som ringes inn. I høysesongen kan det komme inn opptil 100 telefoner på en dag – og folk kan føle frustrasjon over å ikke få den hjelpen de forventer. Dette mener vi er en situasjon som det offentlige må ta ansvar for. Men er inntil videre avhengige av din støtte!