Fuglehjelpen anbefaler at man mater fuglene hele året. Dette gjør at de holder seg friske og står sterkere stilt til livets utfordringer gjennom alle sesonger. Det vil også styrke avkommet deres. Mange er av den oppfatning at fugler må "lære seg å finne mat selv" når våren kommer, men dette er noe fuglene gjør uansett. En fugl kan ha over 20 forskjellige plasser der den søker regelmessig etter mat, i tillegg til tilfeldige matkilder. Det er ingen fare for at den bli "bortskjemt". Tvert imot, ekstra mating fra oss mennesker vil alltid være en fordel for fuglen. Når en trekkfugl kommer tilbake til nordlige trakter i mai, kan den være så sulten og utmattet at en "dårlig vår" kan ta knekken på den. Da vil et fuglebrett med frø være redningen. I sommerperioden skal unger mates, og en fylt frødispenser letter arbeidet. Sensommer og tidlig høst er absolutt tiden for å la fuglene få legge på seg til vinteren. Og i vintermånedene er mating helt nødvendig. Fugler dør av mangel på mat hver vinter, enten av sult eller frost pga dårlig almenntilstand. Ønsker du kun å mate i vinterhalvåret, kan du mate fra begynnelsen av oktober til slutten av mai.
Fuglehjelpen anbefaler at alle fuglearter får mat - ikke bare brettfuglene. Skjærer, kråker, måker og duer trenger også mat for å holde seg friske og fri fra sykdommer. Vi ønsker et bredt artsmangfold, og alle fuglene har sin rolle i det store bildet. Selv om fugler i tider med smalhans er mindre kresne enn normalt, så krever et rikt fugleliv et variert utvalg av fôr. Hver art har sine foretrukne fôremner.
Så hva kan vi tilby dem?
GROVT BRØD
Serveres i smuler eller små biter. Godt egnet til kråker, skjærer, duer, måker og ender. Disse fuglene regnes som "altetere", og forsyner seg av et variert matfat.
FRØBLANDINGER
Under betegnelsen villfuglblandinger e.l. tilbys forskjellige frøblandinger i handelen.
Frøblandingen kan betegnes som basisfôret.
RENE FRØSORTER
Vil man skjemme bort fuglene ytterligere, fôrer man med rene frøsorter, typisk i dispensere.
Mest brukt er solsikkefrø, som en lang rekke arter foretrekker.
Enkelte arter kommer kun regelmessig om det tilbys solsikke konstant.
Flere arter syntes godt om forskjellige former for hirse. Det er morsomt og lærerikt å ha et antall fôrdispensere med hver sin frøsort og se hva de enkelte foretrekker.
FETT
Om vinteren er mange arter glade for å få fett.
Tidligere anbrakte man gjerne et stort stykke med okse eller fåretalg i et tre.
Dette er utmerket fuglemat, men vanskelig å skaffe i dag.
Svinespekk kan erstatte dette, men fuglene synes åpenbart mindre om dette enn okse eller fåretalg.
NØTTER
Mange av hagens fugler liker nøtter av alle slag.
Det enkleste er og kjøpe de ferdige nylonstrømpene med jordnøtter.
FETT/NØTTER
Kombinasjonen med diverse former av nøtter og fett er også godt likt av mange fugler.
Dette ser vi når vi tilbyr de såkalte MEISEBOLLENE i nylonnett.
Disse finnes i store og små varianter.
Hvis man foretrekker å fôre med de små, må de festes skikkelig.
Ekorn og nøtteskriker kan ta hele bollen med seg når de besøker fôrbrettet.
Meisbollene som selges i zoobutikkene inneholder valset og knust havre og hvete, oksetalg, solsikke, oljeholdige frø og jordnøttkjerner. I en riktig kald vinter kan det hende at man bør hjelpe til ved å knuse meisebollene i små biter.
FRUKT
Har man besøk av mye trost på fôrplassen kan man godt fôre med frukt som begynner å visne eller er stygg i skallet.
Epler og pærer er de mest ettertraktede frukttypene. Det er morsomt å betrakte at fuglene foretrekker usprøytet frukt.
IKKE fôr fuglene med ukokt ris! Se plansjen under for spesifikasjoner.
Art | Forekomts på fôrplassen | Frøblanding | Korn | Solsikker | Nøtter | Frukt | Meisebolle /talg | Bemerkninger | ||
1 | Nøtteskrike | Alminnelig | X | X | X | X | X | X | Hamstrer | |
2 | Stær | Ganske sjelden | X | X | X | X | X | X | Overvintrer noen steder i Sør-Norge | |
3 | Gråspurv | Meget alminnelig | X | X | X | X | Mest i tettbebyggelse | |||
4 | Pilfink | Meget alminnelig | X | X | X | X | ||||
5 | Dompap | Alminnelig | ? | X | ||||||
6 | Gråsisik | Ganske sjelden | X | X | Enkelte overvintrer | |||||
7 | Stilits | Sjelden | X | X | X | Overvintrer noen steder i Sør-Norge | ||||
8 | Grønnsisik | Ganske sjelden | X | X | X | De fleste reiser i oktober /november | ||||
9 | Grønnfink | Ganske alminnelig | X | X | X | X | X | Mange overvintrer | ||
10 | Bokfink | Alminnelig om våren | X | X | X | Noen overvintrer | ||||
11 | Gulspurv | Alminnelig | X | X | ||||||
12 | Spettmeis | Alminnelig i Sør-Norge | X | X | X | X | Hamstrer | |||
13 | Kjøttmeis | Meget alminnelig | X | X | X | X | X | |||
14 | Blåmeis | Meget alminnelig | X | X | X | X | X | |||
15 | Toppmeis | Ganske alminnelig | X | X | X | X | ||||
16 | Svartmeis | Ganske sjelden | X | |||||||
17 | Løvmeis | Ganske alminnelig | X | X | X | |||||
18 | Granmeis | Alminnelig | X | X | X | |||||
29 | Svarttrost | Ganske alminnelig | X | X | X | Noen overvintrer i Sør-Norge | ||||
20 | Rødstrupe | Ganske sjelden | X | X | Enkelte overvintrer i Sør-Norge | |||||
21 | Sidesvans | Ganske sjelden | X | Invasjonsfugl, spiser gjerne rognebær | ||||||
22 | Dvergspett | Ganske sjelden | X | X | ||||||
23 | Flaggspett | Ganske sjelden | X | X | ||||||
24 | Grønnspett | Ganske sjelden | X | X | ||||||